publicerad: 2015
oäkting
o|äkt·ing
substantiv
~en ~ar • ⟨åld., starkt nedsätt.⟩ barn fött utom äktenskapet
| Singular | |
|---|---|
| en oäkting | obestämd form |
| en oäktings | obestämd form genitiv |
| oäktingen | bestämd form |
| oäktingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oäktingar | obestämd form |
| oäktingars | obestämd form genitiv |
| oäktingarna | bestämd form |
| oäktingarnas | bestämd form genitiv |


