publicerad: 2015
oändlighet
o|änd·lig·het
[oän´d‑]
substantiv
~en ~er oändlig
| Singular | |
|---|---|
| en oändlighet | obestämd form |
| en oändlighets | obestämd form genitiv |
| oändligheten | bestämd form |
| oändlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oändligheter | obestämd form |
| oändligheters | obestämd form genitiv |
| oändligheterna | bestämd form |
| oändligheternas | bestämd form genitiv |


