publicerad: 2015
panegyriker
pane·gyr·ik·er
[‑gy´r‑]
substantiv
~n; pl. ~ panegyrik
| Singular | |
|---|---|
| en panegyriker | obestämd form |
| en panegyrikers | obestämd form genitiv |
| panegyrikern | bestämd form |
| panegyrikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| panegyriker | obestämd form |
| panegyrikers | obestämd form genitiv |
| panegyrikerna | bestämd form |
| panegyrikernas | bestämd form genitiv |


