publicerad: 2015
parapet
para·pet
[‑pe´t]
substantiv
~en ~er • bröstvärn; skyddsmur t.ex. på vågbrytare
| Singular | |
|---|---|
| en parapet | obestämd form |
| en parapets | obestämd form genitiv |
| parapeten | bestämd form |
| parapetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| parapeter | obestämd form |
| parapeters | obestämd form genitiv |
| parapeterna | bestämd form |
| parapeternas | bestämd form genitiv |


