publicerad: 2015
parodiker
par·od·ik·er
[‑o´d‑]
substantiv
~n; pl. ~ parodi
| Singular | |
|---|---|
| en parodiker | obestämd form |
| en parodikers | obestämd form genitiv |
| parodikern | bestämd form |
| parodikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| parodiker | obestämd form |
| parodikers | obestämd form genitiv |
| parodikerna | bestämd form |
| parodikernas | bestämd form genitiv |


