publicerad: 2015
partisekreterare
parti|se·kret·er·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑sekreterarna parti 3 sekreterare
| Singular | |
|---|---|
| en partisekreterare | obestämd form |
| en partisekreterares | obestämd form genitiv |
| partisekreteraren | bestämd form |
| partisekreterarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| partisekreterare | obestämd form |
| partisekreterares | obestämd form genitiv |
| partisekreterarna | bestämd form |
| partisekreterarnas | bestämd form genitiv |


