publicerad: 2015
pilkare
pilk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. pilkarna pilka
| Singular | |
|---|---|
| en pilkare | obestämd form |
| en pilkares | obestämd form genitiv |
| pilkaren | bestämd form |
| pilkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pilkare | obestämd form |
| pilkares | obestämd form genitiv |
| pilkarna | bestämd form |
| pilkarnas | bestämd form genitiv |


