publicerad: 2015
plakett
plak·ett
[plaket´]
substantiv
~en ~er • fyrkantig medalj; reliefplatta
| Singular | |
|---|---|
| en plakett | obestämd form |
| en plaketts | obestämd form genitiv |
| plaketten | bestämd form |
| plakettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| plaketter | obestämd form |
| plaketters | obestämd form genitiv |
| plaketterna | bestämd form |
| plaketternas | bestämd form genitiv |


