publicerad: 2015
plektron
plektr·on
[plek´tron]
substantiv
~et; pl. ~ • plektrum
| Singular | |
|---|---|
| ett plektron | obestämd form |
| ett plektrons | obestämd form genitiv |
| plektronet | bestämd form |
| plektronets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| plektron | obestämd form |
| plektrons | obestämd form genitiv |
| plektronen | bestämd form |
| plektronens | bestämd form genitiv |


