publicerad: 2015
polispiket
pol·is|pik·et
substantiv
~en ~er polis 1 piket
| Singular | |
|---|---|
| en polispiket | obestämd form |
| en polispikets | obestämd form genitiv |
| polispiketen | bestämd form |
| polispiketens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polispiketer | obestämd form |
| polispiketers | obestämd form genitiv |
| polispiketerna | bestämd form |
| polispiketernas | bestämd form genitiv |


