publicerad: 2015
polkett
polk·ett
[polket´]
substantiv
~en ~er • musik till en dans
| Singular | |
|---|---|
| en polkett | obestämd form |
| en polketts | obestämd form genitiv |
| polketten | bestämd form |
| polkettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| polketter | obestämd form |
| polketters | obestämd form genitiv |
| polketterna | bestämd form |
| polketternas | bestämd form genitiv |


