publicerad: 2015
praktgräl
prakt|gräl
substantiv
~et; pl. ~ • till prakt 2 gräla
Singular | |
---|---|
ett praktgräl | obestämd form |
ett praktgräls | obestämd form genitiv |
praktgrälet | bestämd form |
praktgrälets | bestämd form genitiv |
Plural | |
praktgräl | obestämd form |
praktgräls | obestämd form genitiv |
praktgrälen | bestämd form |
praktgrälens | bestämd form genitiv |