publicerad: 2015
praktikalitet
prakt·ik·al·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • till praktikabel
| Singular | |
|---|---|
| en praktikalitet | obestämd form |
| en praktikalitets | obestämd form genitiv |
| praktikaliteten | bestämd form |
| praktikalitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| praktikaliteter | obestämd form |
| praktikaliteters | obestämd form genitiv |
| praktikaliteterna | bestämd form |
| praktikaliteternas | bestämd form genitiv |


