publicerad: 2015
predikat
pre·dik·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨språkv.⟩ i satsen hon springer är springer p.
| Singular | |
|---|---|
| ett predikat | obestämd form |
| ett predikats | obestämd form genitiv |
| predikatet | bestämd form |
| predikatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| predikat | obestämd form |
| predikats | obestämd form genitiv |
| predikaten | bestämd form |
| predikatens | bestämd form genitiv |


