publicerad: 2015
prejudikat
pre·jud·ik·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • dom el. beslut som kan åberopas för likartade senare fall
| Singular | |
|---|---|
| ett prejudikat | obestämd form |
| ett prejudikats | obestämd form genitiv |
| prejudikatet | bestämd form |
| prejudikatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| prejudikat | obestämd form |
| prejudikats | obestämd form genitiv |
| prejudikaten | bestämd form |
| prejudikatens | bestämd form genitiv |


