publicerad: 2015
primus
prim·us
[pri´m‑]
substantiv
~en ~ar • den främste el. bäste, nummer ett; primus motor ledande och pådrivande person
| Singular | |
|---|---|
| en primus | obestämd form |
| en primus | obestämd form genitiv |
| primusen | bestämd form |
| primusens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| primusar | obestämd form |
| primusars | obestämd form genitiv |
| primusarna | bestämd form |
| primusarnas | bestämd form genitiv |


