publicerad: 2015
prutt
prutt
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ särsk. till prutta 2
| Singular | |
|---|---|
| en prutt | obestämd form |
| en prutts | obestämd form genitiv |
| prutten | bestämd form |
| pruttens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| pruttar | obestämd form |
| pruttars | obestämd form genitiv |
| pruttarna | bestämd form |
| pruttarnas | bestämd form genitiv |


