publicerad: 2015
prästbevis
präst|be·vis
substantiv
~et; pl. ~ • i äldre tid; till bevis 2
| Singular | |
|---|---|
| ett prästbevis | obestämd form |
| ett prästbevis | obestämd form genitiv |
| prästbeviset | bestämd form |
| prästbevisets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| prästbevis | obestämd form |
| prästbevis | obestämd form genitiv |
| prästbevisen | bestämd form |
| prästbevisens | bestämd form genitiv |


