publicerad: 2015
prästhem
präst|hem
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men präst 1hem 1
| Singular | |
|---|---|
| ett prästhem | obestämd form |
| ett prästhems | obestämd form genitiv |
| prästhemmet | bestämd form |
| prästhemmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| prästhem | obestämd form |
| prästhems | obestämd form genitiv |
| prästhemmen | bestämd form |
| prästhemmens | bestämd form genitiv |


