publicerad: 2015
prästhem
präst|hem
substantiv
~met; pl. ~, best. pl. ~men präst 1hem 1
Singular | |
---|---|
ett prästhem | obestämd form |
ett prästhems | obestämd form genitiv |
prästhemmet | bestämd form |
prästhemmets | bestämd form genitiv |
Plural | |
prästhem | obestämd form |
prästhems | obestämd form genitiv |
prästhemmen | bestämd form |
prästhemmens | bestämd form genitiv |