publicerad: 2015
psykbryt
psyk|bryt
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard.⟩ psykiskt sammanbrott
| Singular | |
|---|---|
| ett psykbryt | obestämd form |
| ett psykbryts | obestämd form genitiv |
| psykbrytet | bestämd form |
| psykbrytets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| psykbryt | obestämd form |
| psykbryts | obestämd form genitiv |
| psykbryten | bestämd form |
| psykbrytens | bestämd form genitiv |


