publicerad: 2015
psykfall
psyk|fall
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨vard.⟩ till fall 2 psyk-
| Singular | |
|---|---|
| ett psykfall | obestämd form |
| ett psykfalls | obestämd form genitiv |
| psykfallet | bestämd form |
| psykfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| psykfall | obestämd form |
| psykfalls | obestämd form genitiv |
| psykfallen | bestämd form |
| psykfallens | bestämd form genitiv |


