publicerad: 2015
psykning
psyk·ning
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ psyka
| Singular | |
|---|---|
| en psykning | obestämd form |
| en psyknings | obestämd form genitiv |
| psykningen | bestämd form |
| psykningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| psykningar | obestämd form |
| psykningars | obestämd form genitiv |
| psykningarna | bestämd form |
| psykningarnas | bestämd form genitiv |


