publicerad: 2015
påhejare
på|hej·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑hejarna 2heja (på)
| Singular | |
|---|---|
| en påhejare | obestämd form |
| en påhejares | obestämd form genitiv |
| påhejaren | bestämd form |
| påhejarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påhejare | obestämd form |
| påhejares | obestämd form genitiv |
| påhejarna | bestämd form |
| påhejarnas | bestämd form genitiv |


