publicerad: 2015
påhittighet
på|hitt·ig·het
substantiv
~en ~er påhittig
| Singular | |
|---|---|
| en påhittighet | obestämd form |
| en påhittighets | obestämd form genitiv |
| påhittigheten | bestämd form |
| påhittighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| påhittigheter | obestämd form |
| påhittigheters | obestämd form genitiv |
| påhittigheterna | bestämd form |
| påhittigheternas | bestämd form genitiv |


