publicerad: 2015
påverkbarhet
på|verk·bar·het
substantiv
~en påverkbar
| Singular | |
|---|---|
| en påverkbarhet | obestämd form |
| en påverkbarhets | obestämd form genitiv |
| påverkbarheten | bestämd form |
| påverkbarhetens | bestämd form genitiv |


