publicerad: 2015
q-tecken
q-tecken
substantiv
q‑tecknet; pl. ~, best. pl. q‑tecknen q tecken 1
| Singular | |
|---|---|
| ett q-tecken | obestämd form |
| ett q-teckens | obestämd form genitiv |
| q-tecknet | bestämd form |
| q-tecknets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| q-tecken | obestämd form |
| q-teckens | obestämd form genitiv |
| q-tecknen | bestämd form |
| q-tecknens | bestämd form genitiv |


