publicerad: 2015
rabalder
rabalder
[rabal´der]
substantiv
rabaldret • oväsen, bråk, uppståndelse
| Singular | |
|---|---|
| ett rabalder | obestämd form |
| ett rabalders | obestämd form genitiv |
| rabaldret | bestämd form |
| rabaldrets | bestämd form genitiv |


