publicerad: 2015
rabbi
rabbi
[rab´i]
substantiv
~n ~er • i samband med vederbörandes namn; rabbin
| Singular | |
|---|---|
| en rabbi | obestämd form |
| en rabbis | obestämd form genitiv |
| rabbin | bestämd form |
| rabbins | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rabbier | obestämd form |
| rabbiers | obestämd form genitiv |
| rabbierna | bestämd form |
| rabbiernas | bestämd form genitiv |


