publicerad: 2015
rasben
ras|ben
substantiv
~et; pl. ~ • till ben 2 1ras
| Singular | |
|---|---|
| ett rasben | obestämd form |
| ett rasbens | obestämd form genitiv |
| rasbenet | bestämd form |
| rasbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rasben | obestämd form |
| rasbens | obestämd form genitiv |
| rasbenen | bestämd form |
| rasbenens | bestämd form genitiv |


