publicerad: 2015
reifikation
rei·fik·at·ion
substantiv
~en ~er • uppfattande av människor el. begrepp som ting, förtingligande
| Singular | |
|---|---|
| en reifikation | obestämd form |
| en reifikations | obestämd form genitiv |
| reifikationen | bestämd form |
| reifikationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reifikationer | obestämd form |
| reifikationers | obestämd form genitiv |
| reifikationerna | bestämd form |
| reifikationernas | bestämd form genitiv |


