publicerad: 2015
rekonstruktion
re·kon·strukt·ion
substantiv
~en ~er • till rekonstruera
| Singular | |
|---|---|
| en rekonstruktion | obestämd form |
| en rekonstruktions | obestämd form genitiv |
| rekonstruktionen | bestämd form |
| rekonstruktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rekonstruktioner | obestämd form |
| rekonstruktioners | obestämd form genitiv |
| rekonstruktionerna | bestämd form |
| rekonstruktionernas | bestämd form genitiv |


