publicerad: 2015
rekyl
re·kyl
[‑ky´l]
substantiv
~en ~er • stöt bakåt vid avlossning av skjutvapen; tillbakastudsning
| Singular | |
|---|---|
| en rekyl | obestämd form |
| en rekyls | obestämd form genitiv |
| rekylen | bestämd form |
| rekylens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rekyler | obestämd form |
| rekylers | obestämd form genitiv |
| rekylerna | bestämd form |
| rekylernas | bestämd form genitiv |


