publicerad: 2015
rekvisition
re·kvis·it·ion
substantiv
~en ~er • till rekvirera
| Singular | |
|---|---|
| en rekvisition | obestämd form |
| en rekvisitions | obestämd form genitiv |
| rekvisitionen | bestämd form |
| rekvisitionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rekvisitioner | obestämd form |
| rekvisitioners | obestämd form genitiv |
| rekvisitionerna | bestämd form |
| rekvisitionernas | bestämd form genitiv |


