publicerad: 2015
renegat
re·neg·at
[‑a´t]
substantiv
~en ~er • avfälling, överlöpare
| Singular | |
|---|---|
| en renegat | obestämd form |
| en renegats | obestämd form genitiv |
| renegaten | bestämd form |
| renegatens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| renegater | obestämd form |
| renegaters | obestämd form genitiv |
| renegaterna | bestämd form |
| renegaternas | bestämd form genitiv |


