publicerad: 2015
renbete
ren|bete
substantiv
~t ~n • till 2ren 1 1bete 1
| Singular | |
|---|---|
| ett renbete | obestämd form |
| ett renbetes | obestämd form genitiv |
| renbetet | bestämd form |
| renbetets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| renbeten | obestämd form |
| renbetens | obestämd form genitiv |
| renbetena | bestämd form |
| renbetenas | bestämd form genitiv |


