publicerad: 2015
renko
ren|ko
substantiv
~n ~r • till 2ren 1 ko
| Singular | |
|---|---|
| en renko | obestämd form |
| en renkos | obestämd form genitiv |
| renkon | bestämd form |
| renkons | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| renkor | obestämd form |
| renkors | obestämd form genitiv |
| renkorna | bestämd form |
| renkornas | bestämd form genitiv |


