publicerad: 2015
resrutt
res|rutt
substantiv
~en ~er • resväg
| Singular | |
|---|---|
| en resrutt | obestämd form |
| en resrutts | obestämd form genitiv |
| resrutten | bestämd form |
| resruttens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| resrutter | obestämd form |
| resrutters | obestämd form genitiv |
| resrutterna | bestämd form |
| resrutternas | bestämd form genitiv |


