publicerad: 2015
ressentiment
res·senti·ment
[‑men´t]
substantiv
~et; pl. ~ • känsla av att vara förorättad; kvardröjande agg
| Singular | |
|---|---|
| ett ressentiment | obestämd form |
| ett ressentiments | obestämd form genitiv |
| ressentimentet | bestämd form |
| ressentimentets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ressentiment | obestämd form |
| ressentiments | obestämd form genitiv |
| ressentimenten | bestämd form |
| ressentimentens | bestämd form genitiv |


