publicerad: 2015
retardation
re·tard·at·ion
substantiv
~en ~er • till retardera
| Singular | |
|---|---|
| en retardation | obestämd form |
| en retardations | obestämd form genitiv |
| retardationen | bestämd form |
| retardationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| retardationer | obestämd form |
| retardationers | obestämd form genitiv |
| retardationerna | bestämd form |
| retardationernas | bestämd form genitiv |


