publicerad: 2015
revelation
re·vel·at·ion
substantiv
~en ~er • uppenbarelse
| Singular | |
|---|---|
| en revelation | obestämd form |
| en revelations | obestämd form genitiv |
| revelationen | bestämd form |
| revelationens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| revelationer | obestämd form |
| revelationers | obestämd form genitiv |
| revelationerna | bestämd form |
| revelationernas | bestämd form genitiv |


