publicerad: 2015
reverens
re·ver·ens
[‑en´s]
substantiv
~en ~er • vördnadsbetygelse; vördnadsfull hälsning, djup bugning el. nigning
| Singular | |
|---|---|
| en reverens | obestämd form |
| en reverens | obestämd form genitiv |
| reverensen | bestämd form |
| reverensens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| reverenser | obestämd form |
| reverensers | obestämd form genitiv |
| reverenserna | bestämd form |
| reverensernas | bestämd form genitiv |


