publicerad: 2015
ricin
ric·in
[‑i´n]
substantiv
~en ~er • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en ricin | obestämd form |
| en ricins | obestämd form genitiv |
| ricinen | bestämd form |
| ricinens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| riciner | obestämd form |
| riciners | obestämd form genitiv |
| ricinerna | bestämd form |
| ricinernas | bestämd form genitiv |


