publicerad: 2015
rikspolitiker
riks|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ rikspolitik
| Singular | |
|---|---|
| en rikspolitiker | obestämd form |
| en rikspolitikers | obestämd form genitiv |
| rikspolitikern | bestämd form |
| rikspolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rikspolitiker | obestämd form |
| rikspolitikers | obestämd form genitiv |
| rikspolitikerna | bestämd form |
| rikspolitikernas | bestämd form genitiv |


