publicerad: 2015
ringberg
ring|berg
substantiv
~et; pl. ~ ring 1 berg
| Singular | |
|---|---|
| ett ringberg | obestämd form |
| ett ringbergs | obestämd form genitiv |
| ringberget | bestämd form |
| ringbergets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ringberg | obestämd form |
| ringbergs | obestämd form genitiv |
| ringbergen | bestämd form |
| ringbergens | bestämd form genitiv |


