publicerad: 2015
rippel
rippel
[rip´el]
substantiv
~n ripplar • glass med strängar av sylt el. choklad
| Singular | |
|---|---|
| en rippel | obestämd form |
| en rippels | obestämd form genitiv |
| rippeln | bestämd form |
| rippelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ripplar | obestämd form |
| ripplars | obestämd form genitiv |
| ripplarna | bestämd form |
| ripplarnas | bestämd form genitiv |


