publicerad: 2015
ritare
rit·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ritarna rita
| Singular | |
|---|---|
| en ritare | obestämd form |
| en ritares | obestämd form genitiv |
| ritaren | bestämd form |
| ritarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ritare | obestämd form |
| ritares | obestämd form genitiv |
| ritarna | bestämd form |
| ritarnas | bestämd form genitiv |


