publicerad: 2015
ritualism
ritu·al·ism
[‑is´m]
substantiv
~en • riktning kännetecknad av hög värdesättning av yttre kyrkliga former
| Singular | |
|---|---|
| en ritualism | obestämd form |
| en ritualisms | obestämd form genitiv |
| ritualismen | bestämd form |
| ritualismens | bestämd form genitiv |


