publicerad: 2015
romantiker
rom·ant·ik·er
[‑an´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ 1 till romantik 12 till romantik 2
| Singular | |
|---|---|
| en romantiker | obestämd form |
| en romantikers | obestämd form genitiv |
| romantikern | bestämd form |
| romantikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| romantiker | obestämd form |
| romantikers | obestämd form genitiv |
| romantikerna | bestämd form |
| romantikernas | bestämd form genitiv |


