publicerad: 2015
romare
rom·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. romarna • mansperson från Rom särsk. under antiken
| Singular | |
|---|---|
| en romare | obestämd form |
| en romares | obestämd form genitiv |
| romaren | bestämd form |
| romarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| romare | obestämd form |
| romares | obestämd form genitiv |
| romarna | bestämd form |
| romarnas | bestämd form genitiv |


