publicerad: 2015
rostare
rost·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. rostarna rosta 1
| Singular | |
|---|---|
| en rostare | obestämd form |
| en rostares | obestämd form genitiv |
| rostaren | bestämd form |
| rostarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| rostare | obestämd form |
| rostares | obestämd form genitiv |
| rostarna | bestämd form |
| rostarnas | bestämd form genitiv |


